Bondekulturen fekk status blant overklassen etter at folk spurte seg sjølv, kven/kva er den norske folkeånda? Det viste seg at bøndene var den norske kulturen, den norske folkeånda og den norske eigenarten. Bøndene sat på gamle viser, eventyr, segner, viser og musikk. Vi kan takke to personar når det gjeld dette funnet, P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen moe som samla inn folkedikt på 1800-talet. Inspirasjonen for dette var brørne Grimm som samla inn folkeeventyr i Tyskland som dei samla i ei bok Dette var eit stort sjokk for overklassen. «Kven skulle tru at desse «enfoldige» og «ulærde» menneska i avsidesliggjande strøk kunne vere berarar av ein så fantasifull og mangfaldig kultur?»
Folkediktinga vart til nasjonallitteratur på nokre få år of folkekulturen vart det mektigaste tilskotet til det nasjonale gjennombrotet i Noreg, som fekk namnet Nasjonalromantikken.
