Oppgaver til hamlet s. 307:

a) Han sier «for hva er edel ferd?. Valgsituasjonene er om han skal velge livet eller ikke. Om han skal leve livet i sorg eller ende livet.

b) Han sier « å tåle regn av stein og piler, eller trekke sverdet mot et hav av sorger , og gjøre slutt på dem?». «Bare å se at søvnen slukker all hjertekval, de tusen plager kjødet er arving til». Han vil heller ta livet sitt, enn å må bære på mange sorger.

c) «Å dø, å sove. Å såve, og kanskje drømme? Ja, se der er låsen! Hva vil vi drømme om i dødens søvn når vi har kastet disse støvets lenker?» Her tror jeg at tvilen hans kommer inn i bildet. Han blir usikker, kanskje han tenker at selv om sorgen er her nå, betyr ikke det at den aldri forsvinner med mindre du ender dit liv. Jeg tror også at han er redd for å ende livet sitt, ingen vet hva som skje etter det.« Å være eller ikke være». Så Han vil heller bære på sorgene sine, enn å gå nye veier som han ikke kjenner.

d) Han mener at refleksjonen gjør oss feige, besluttsomhetens farge vil bli borte,og foretanker med kraft og kjerne vil gjennom en tanke skjene ut, og miste navn av handling.

e)Han er veldig ubesluttsom, « å være eller ikke være», « å tåle regn av stein og piler, eller trekke sverdet mot et hav av sorger , og gjøre slutt på dem?» Jeg tror han selv innerst inne er redd for døden, kanskje det er derfor han kritiserer den. Hamlet har store og gjennomtenkte tanker, men noen han har alltid to sider av samme sak. «Leve , eller ikke leve». «Å være eller ikke være».

Sokrates (470-399 e.Kr).

Sokrates ble født og oppvokst i Athen. Moren var jordmor og faren var billedhugger. Han var høflig mot andre mennesker og behandlet de med respekt. Sokrates syn på mennesket har mye å si for å forstå personen han er. Han hadde blant annet et slagord «Erkjenn deg selv», med dette mente han at mennesker oppnådde innsikt i seg selv. Han mente også at selverkjennelsen gav mennesket innsikt i dets natur, der mann fant de evige og allmenngyldige verdiene for hva som er rett. Sokrates filosofi handlet om at i mennesket natur lå det evige og allmenngyldige for hva som er rett og galt. Sokrates ble dømt av en jury på 501 mann til å drikke et giftbeger i år 399 f.Kr, beskyldt for å ha innført nye guder og ledet ungdommen på villspor.

Snorre Edda oppgave 13

I dette utdraget forteller Snorre myter om guder og vesen i den gamle åsatroen. Her får vi blant annet høre om Loke og hans familie. Loke var en slu mann med mange listige knep til en hver tid, som at han satte æsene opp i store vansker ofte. Loke har et barn med kona Sigyn, Nare. Han fikk også barn med ei gyger i Jotunheimen, Angerboda. De fikk 3 barn som var da selveste Fenresulven, Midgardsormen og Hel. Disse tre søsknene vokste opp i Jotunheimen. Æsene følte seg trua av søsknene og tok derfor ordre fra Allfader å bringe barna opp til han. Når de fikk tak i barna og leverte de til Allfader kasta han ormen ut i den store sjøen som brer seg rundt alle land. Der lå Midgardsormen og vokste seg så stor rundt alle landene at den kunne bite seg selv i halen. Etter at han kasta ormen i havet tok han Hel og kastet henne ned i Nivlheim. Ho fikk tildelt et stort område der hun hadde i oppgave om å ta imot alle som dødde av alderdom eller sykdom og sende de videre. Ho har store hus og høge gjerder som brer seg rundt hele området. Hel er morsk og skummel, med andre ord lett og kjenne igjen. Fenresulven ble hos æsene, der bare Ty var modig nok til å mate han. Æsene merket fort hvor mye ulven vokste for hver dag som gikk, i all frykt for spådommene om at ulven skulle komme de til skade, lagde de en meget sterk lenke som de kalte Løding. Denne lenken skulle de fange ulven i, dermed måtte de lure ulven til å ta det på seg. De fikk ulven til og teste sin styrke på lenken, ulven tok fatt og sprengte den i første spennetak. Etter det lagde æsene en sterkere lenke som de kalte Drome, denne var til og med Fenresulven i tvil om, han kunne se at den var mye sterkere. Ulven fikk på seg lenka og og sprengte også denne lenka.
Etter dette fikk vi ordtakene for de som strever seg ut av ei knipe; «Lat han løyse seg or Løding!» Eller «Lat han draga seg or Drome!»