Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1En 910)

"Den som vinner har rett, for han skriver selv lovene."

Bjørson mener at de som har makt ender opp med å bestemme alt, og resten må følge deres lover.

I den første delen av forfatterskapen brukte Bjørnstjerne sagastoff og motiv fra bondekulturen. Dette legger han bak seg i slutten av 1860-åra og begynner å skrive om samfunnsaktuelle tema, dette fra midten av 1870-åra. Bjørnson var sosial og meget samfunnsengasjert der han hadde en mening om alt, og skrev om dette til folket. Bjørnstjerne holdt utrolig mange taler, rundt 1000 artikler i aviser og tidsskrift, 30000 brev og flere debattinnlegg. Bjørnson var rikssynseren og sjefsideologen og hadde stor innflytelse på politikken til partiet Venstre fra 1880-åra. På mange måter fortsatte han arbeidet til Wergeland der han la vekt på opplysningsarbeid, demokrati og vern om Grunnloven. Det er sagt at Wergeland har like mye å gjøre i en historiebok som i litteraturhistoria, dette selv om det er vanskelig å vite hvor han har hatt en finger med i spillet. Edward Mayer mener at han skapte «mer enn noen annen enkeltperson de psykologiske føresetnadene for systemskiftet i 1884, unionsoppløsningen i 1905 og mye av det som senere har skjedd.». Bjørnson gjorde en stor innsats i for nasjonen Norge, var nasjonsbygger langt utover forfatterskapeen sin og er i dag kjent som en debattant og talsmann for Norge.

Peer Tönt

Jeg personen i utdraget fra «Et öga rött» beskriver Peer som en dust, og mener derfor at Peer Dust passer bedre enn Peer Gynt. Det eneste han får frem om Peer er at han løper etter jentene og bor med en trollfamilie. Han nevner også at han gjorde så mye dumt at når livet nærmet seg slutten angret han på alle beslutningene sine. Beskrivelsen av Peer setter han i et meget dårlig lys der han bare legger vekt på de negative sidene. Han beskriver også det over hundre år gamle språket som «jævlig speisa», noe som også setter en finger på negative.

Ordet «Tönt», som betyr dust, visste ikke jeg hva var, heller ikke «tossig» gav noen mening. «Gussar» og «Snubbe» er også ord jeg ikke har hørt før, men tok det ut av sammenhengen og forstod det. Resten var helt ok. Noe gikk tapt, men det meste var til å forstå. Oversettelse er nødvendig for å få med seg hver enkelt detalj. Det er viktig å få med seg hva hvert ord betyr, men kommer ikke helt i sammenheng før mann leser den originale teksten til slutt.

Professor Vigdis Ystad skrev et essay om Peer Gynt og dets internasjonale suksess. En kan si at stykket har en evig aktualitet over seg som grunner suksessen. Stykket om Peer Gynt har en dyp og alvorlig problematikk som blir presentert med et eventyrlig ytre handlingsmønster, noe lignende eventyrene om Askeladden. Stykket tar sentrum i spørsmålet ”Hva kreves det for å leve et sant menneskeliv?”, dette med humor involvert. Stykket har blitt fremført hyppig på internasjonale scener og regnes som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Stykket kan med andre ord tale til mennesker i alle tidsaldere og verdensdeler.

Tenkjepause s 117

Bondekulturen fekk status blant overklassen etter at folk spurte seg sjølv, kven/kva er den norske folkeånda? Det viste seg at bøndene var den norske kulturen, den norske folkeånda og den norske eigenarten. Bøndene sat på gamle viser, eventyr, segner, viser og musikk. Vi kan takke to personar når det gjeld dette funnet, P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen moe som samla inn folkedikt på 1800-talet. Inspirasjonen for dette var brørne Grimm som samla inn folkeeventyr i Tyskland som dei samla i ei bok Dette var eit stort sjokk for overklassen. «Kven skulle tru at desse «enfoldige» og «ulærde» menneska i avsidesliggjande strøk kunne vere berarar av ein så fantasifull og mangfaldig kultur?»

Folkediktinga vart til nasjonallitteratur på nokre få år of folkekulturen vart det mektigaste tilskotet til det nasjonale gjennombrotet i Noreg, som fekk namnet Nasjonalromantikken.

Sofies verden s.334-337

De viktigeste særtrekkene ved romantikken var « følelse», «fantasi», «opplevelse» og « lengsel». De typiske «romantikerne» var unge menn, mange av dem studenter. De hadde en utpreget « anti-borgerlig» livsinnstilling og kunne foreksempel politiet som «fienden». Romantikken var først og fremst et byfenomen. Svermiske forelskelser var typisk for romantikken. Man kan betegne den romantiske bevegelse som Europas første ungdomsopprør. Universalromantikerne var opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet.

Nasjonalromantikeren var først og fremst opptatt av folkets historie, folkets språk og i det hele tatt den folkelige kultur.

Folkediktingen ble omtalt som «folkenes moderspråk». Herder hadde samlet folkeviser fra mange land. I Heidelberg begynte man å samle folkeviser og folkeeventyr.

Norge gjennom svenske øyne

Niklas Claesson kommer fra Sverige, men har bodd i Norge i noen år. Han er gift med en norsk kvinne, og spiser tran og brunost hver dag som de fleste nordmenn gjør, og dette liker han. Niklas benytter seg av bloggen sin ved å skrive om det han finner unaturlig, rart og typisk i Norge.

Niklas nevner en rekke typiske ord som ikke fins på svensk:
- Korps
- Dugnad
- Kommunevalg
- Søtpålegg
- Boplikt
- Julebrus
- Syden

Typisk norsk i følge Niklas:
- Ananas brus fra Molde
- Egil «Drillo» Olsen
- Dyre bilder
- Bonderomantikk
- Norge rundt
- Matpakke
- KRL på skolen
- Søndagsåpne butikker
- Black metal

Pocahontas (ca 1595-1617)

Pochahontas var en algonquian-indianer. Hennes virkelige navn var Matoaka, Pocahontas var barndomskallenavnet som henviste til hennes lekende natur. Livet hennes er grunnlaget for svært romantiske legender

Bayeux-teppet

Ei tid etter slaget ble Bayeux-teppet laga til minne om hendingane i 1066. Det er ei svært viktig kjelde til kunnskap om slaget, fordi det viser utstyr som vart brukt. Samanheldt med skriftlege kjelder gjer dette slaget ved Hastings til eit av dei slaga ein veit mest om i denne perioden.
Bayeux-teppet informerer oss om stridsutstyr, dekorasjon og symboler rund år 1000. Teppet er 70 meter langt og er en halv meter høyt, så dette teppet informer oss mye interessant historie.

Bilde av vinteren på fjellet.



Dette er et bilde av Kari.