Peer Tönt

Jeg personen i utdraget fra «Et öga rött» beskriver Peer som en dust, og mener derfor at Peer Dust passer bedre enn Peer Gynt. Det eneste han får frem om Peer er at han løper etter jentene og bor med en trollfamilie. Han nevner også at han gjorde så mye dumt at når livet nærmet seg slutten angret han på alle beslutningene sine. Beskrivelsen av Peer setter han i et meget dårlig lys der han bare legger vekt på de negative sidene. Han beskriver også det over hundre år gamle språket som «jævlig speisa», noe som også setter en finger på negative.

Ordet «Tönt», som betyr dust, visste ikke jeg hva var, heller ikke «tossig» gav noen mening. «Gussar» og «Snubbe» er også ord jeg ikke har hørt før, men tok det ut av sammenhengen og forstod det. Resten var helt ok. Noe gikk tapt, men det meste var til å forstå. Oversettelse er nødvendig for å få med seg hver enkelt detalj. Det er viktig å få med seg hva hvert ord betyr, men kommer ikke helt i sammenheng før mann leser den originale teksten til slutt.

Professor Vigdis Ystad skrev et essay om Peer Gynt og dets internasjonale suksess. En kan si at stykket har en evig aktualitet over seg som grunner suksessen. Stykket om Peer Gynt har en dyp og alvorlig problematikk som blir presentert med et eventyrlig ytre handlingsmønster, noe lignende eventyrene om Askeladden. Stykket tar sentrum i spørsmålet ”Hva kreves det for å leve et sant menneskeliv?”, dette med humor involvert. Stykket har blitt fremført hyppig på internasjonale scener og regnes som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Stykket kan med andre ord tale til mennesker i alle tidsaldere og verdensdeler.