onsdag 12. november 2008

Den store reisen, episode 8

Familien Berg er i Naibia sammen med Himbaene. Her skal det bygges nye hus, noe som mennene tar seg av. Karin Berg prøver å sette seg inn i håndarbeidet til Himbakvinnene der Kakademi lærer henne å lage skåler av strå. Karin blir engasjert i håndarbeidet og finner ut at hun skal lære Kakademi litt "norsk" håndarbeid, altså strikking. Dette er en morsom situasjon pga at de begynner å forstå hverandre litt, slik som når Karin spør "skal Karin lære Kakademi å strikke?" (med en veldig positiv innstilling) er Kakademi rask med å svare "hva er det?", dette viser at de har en kontakt og en viss forståelse for hverandre. Det virker også som at Karin begynner å få seg venner blant Himbakvinnene, de sitter sammen med og ler mens de driver med håndarbeid.

På begynnelsen lo de bare når de gjorde narr av hverandre, nå sitter de å ler sammen og trives i selskapet til hverandre. Familien Berg har tilpasset seg, og har mye mindre krav på hverdagen sin. De lever et eneklt liv sammen med Himbaene uten at de er noen negative holdninger. Hvilket skulle bevise at vi som er født og oppvokst i Norge klarer oss i en fremmed kultur enn den vi kommer fra.

tirsdag 4. november 2008

Korset reises (1610)


Dette maleriet viser en drastisk og handlingsfylt situasjon som hos Bernini. Menn med Michelangelos muskuløse kropper vises i sterk fysisk utfoldelse mens de strever med å heise om Jesus som er korsfestet. Lyset fremhever og helliggjør Kristus-skikkelsen.

Høvdingsamfunnet

Økningen i folketallet førte til større forskjeller i samfunnet. Det som forteller oss at det kan ha vert en sterkere sentralmakt under utvikling er gravhaugene. I disse gravhaugene er det gravlagt flere mennesker sammen med verdisaker, noe som viser forskjellen på rikdommen til mennesker. Rike mennesker hadde masse verdisaker med seg i graven, og mange av de ble begravd i en kisteliknende sak, trestokk osv. Noen graver tyder på at når et rikt menneske døde, drepte de også et tjeneste menneske som skulle tjene de i det neste livet. Tjenestefolkene som ble ofra ble altså gravlagt sammen med "herren/fruen" som døde. Fattige mennesker og vanlige familier ble gravlagt med lite verdisaker og på en lettere måte. Raknehaugen i Ullsaker i Akershus er Skandinavias største gravhaug fra omkring 550 og er trolig bygd nær bostedet til en mektig høvdingslekt som hersket på Romeriket. Gravhaugene i Borre i Vestfold , bygd på 600-tallet vitner også om at stedet hadde utviklet seg til et politisk sentrum.

Økningen i folketallet førte også til at det ble større konkurranse og kamp om resursene. Rike områder måtte beskyttes, noe som også støtter opp teorien om en sentralisert makt, altså at Norge var delt opp i mindre riker under ledelse av mektige høvdinger. Mellom disse smårikene har det vert gjentatte konkurranser. Det finnes også spor etter såkalte kretstun der flere store hus var ordnet rundt en åpen plass i midten. Dette har trolig vært kaserner for mannskapene til en lokal høvding. Mannskapene kan ha samlet inn resurser for høvdingen, i Nord-Norge kan mannskapene ha samlet inn «skatt» fra samene. På Læren kan sentralt plasserte mannskaper ha kontrollert handelen langs kysten og kanskje krevd inn en slags toll eller avgift for båtene som passerte.

De rikeste gravfunnene i Norge på denne tiden ble gjort på Avaldsnes ved Karmsundet. De som bodde der kontrollerte ferdselen gjennom dette smale sundet, kontrollerte samtidig all handel langs store deler av kysten, noe som må ha gitt høvdingene i området et solid maktgrunnlag. Senere skulle Harald Hårfagre, som tradisjonelt regnes som den første kongen, opprette kongsgården sin nettopp på Avaldsnes.